Når du behersker avanserte skriveteknikker, kan du løfte teksten og kommunisere budskapet ditt effektivt og virkningsfullt. Uansett om du studerer, skriver en tale til et bryllup eller har skrivingen som levebrød, kan verktøykassen vår være et godt hjelpemiddel og en nyttig ressurs på veien.
Et verktøy for tekstforfattere
Profesjonelle tekstforfattere bruker retoriske og litterære virkemidler for å gi teksten god flyt, sørge for at den fester seg i hukommelsen, og oppnå resultatene man ønsker. Det kan handle om at man vil fremme en idé, overbevise leseren om et budskap eller selge noe. Virkemidlene kan brukes til å fremkalle reaksjoner og følelser, og gjør det enklere for mottakeren å huske det som blir skrevet eller sagt.
Retoriske og litterære virkemidler kan være en superkraft når de brukes bevisst – ikke bare hvis du jobber med kommunikasjon, markedsføring og politikk, men også i alle situasjoner der du kommuniserer med andre.
Det finnes mange språklige virkemidler å velge mellom, og hver av dem har en rekke bruksområder. Det som er viktig, er at du vet hvilke virkemidler som gir deg den effekten du ønsker. Ved å bruke disse bevisst kan du skrive gode og virkningsfulle tekster som kan engasjere og overbevise mottakerne.
De rette ordene kan få folk til å lese boken eller artikkelen din til siste punktum – eller selge millioner av produkter.
Som en hjelp til blivende og erfarne tekstforfattere har vi i Semantix laget en stilistisk verktøykasse der vi beskriver hvordan virkemidler i tekst kan brukes for å oppnå ønskede effekter.
Her gir vi deg en rekke retoriske og litterære virkemidler med definisjoner og eksempler fra ulike bransjer, som du kan bruke til å trene opp skriveferdighetene. Les mer om forskjellige virkemidler nedenfor, og klikk deg videre for å utvide det skriftlige repertoaret ditt!
Men først:
Hva er retorikk og litterære virkemidler?
Begrepene litterære og retoriske virkemidler brukes ofte om hverandre – men de betyr ikke helt det samme. Et retorisk virkemiddel er en teknikk som brukes i skrift eller tale for å overbevise leseren eller lytteren om noe, mens et litterært virkemiddel er en teknikk som brukes til å uttrykke noe, både av stilistiske og innholdsmessige årsaker. Det hender imidlertid rett som det er at begge forekommer samtidig – og hvis en tekst lykkes godt med å uttrykke et budskap, lykkes man gjerne også med å overbevise leseren.
Begrepet «retorikk» brukes til å beskrive språk som er ment å ha en overbevisende eller dramatisk effekt, særlig når man snakker til et publikum. Språkbruken er bygget opp for å appellere til for eksempel publikums følelser eller logiske og etiske sans, eller for å skape bevissthet om ulike temaer og motivere til handling.
Et litterært virkemiddel er en språklig struktur som brukes for å gjøre teksten engasjerende. Det finnes mange forskjellige litterære virkemidler å velge mellom, som kan brukes til å skape ulike effekter. Når slike teknikker brukes på en god måte, kan de gjøre teksten enklere å forstå og huske – og gjøre mottakeren mer mottakelig for budskapet.
Du har sikkert brukt litterære virkemidler mange ganger uten å tenke over det. Vi er så vant til å lese og høre dem at de noen ganger kommer naturlig til dyktige skribenter. Den som mestrer kunsten å bruke slike virkemidler, kan bevisst påvirke mottakernes opplevelse av teksten eller budskapet.
Hvis du analyserer ordbruken hos virkelig gode talere, vil du oppdage at de bruker en mengde litterære virkemidler for å oppnå en bestemt virkning. Det er for eksempel ingen tilfeldighet at ordene i Martin Luther Kings tale «I have a dream» huskes og har blitt sitert i tiår etter tiår. Denne talen inneholder mange litterære virkemidler som er brukt på en bevisst og kraftfull måte man ikke kan unngå å bli beveget av. På samme måte har berømte forfattere gjennom århundrene benyttet seg av ulike litterære virkemidler for å løfte teksten, gi den flyt og gjøre den levende.
Men hvordan ser dette ut i praksis?
Eksempler på retoriske og litterære virkemidler
Virkemiddel | Definisjon | Eksempel |
|---|---|---|
Anadiplose |
Repetisjon av et ord som avslutter en setning eller verselinje, i begynnelsen av neste setning eller verselinje. |
«Fear leads to anger. Anger leads to hate. Hate leads to suffering.» – Yoda – Star Wars. |
Ett eller flere ord gjentas i begynnelsen av nye setninger eller ledd. |
«Norge er midnattssol og mørketid. Det er både harde og milde vintre. Det er både varme og kalde somre. Norge er langstrakt og spredt bebodd. Men Norge er fremfor alt mennesker.» – H.M. Kongens tale på Kongeparets hagefest, 2016. |
|
Antanaklase |
Et ord blir gjentatt i en annen betydning, gjerne ved at det blir plukket opp av mottakeren og sendt tilbake til første taler. |
«People on the go, go for Coke» – Slagord, Coca-Cola, 1954 |
Antitese (motsetning) |
En sammenstilling av motsatte begreper slik at de fremheves i relieff til hverandre. |
«No pain, no gain.» «Et lite steg for mennesket, et stort skritt for menneskeheten» – Neil Armstrong. |
Antimetabol |
Gjentakelse av ord fra første del i setningen, i andre del, men i motsatt rekkefølge. |
«En for alle, alle for en» – Motto i romanen De tre musketerer av Alexandre Dumas. |
Aforisme |
En kort og treffende prosasetning som uttrykker en allment akseptert sannhet. |
«Det er bedre å ha elsket og tapt enn aldri å ha elsket i det hele tatt.» – «Bedre sent enn aldri» |
Assonans (halvrim) |
Gjentakelse av vokallyder i ord som er nær hverandre i en setning eller verselinje. |
«Så du forstår at vi er gått – André Bjerke, Tre rare katter, Slik frøet bærer skissen til et tre, 1954. |
Bokstavrim (allitterasjon) |
Gjentakelse av konsonantlyden i begynnelsen av ord – et populært grep i markedsføringstekst. |
«Fordi du fortjener det.» – Slagord for L’Oreal. |
Conduplicatio |
Gjentakelse av et viktig ord i en setning eller verselinje, i flere ledd. |
«Usynlege hender leier oss, skriver Jon Fosse, vår egen nobelprisvinner i litteratur, i et av diktene sine. Disse usynlige hendene kan være så mye forskjellig […]. Vi trenger alle noen usynlige hender. Og mange av oss trenger dem litt ekstra nå.”– H.M. Kong Haralds nyttårstale 2023. |
Diakope |
Gjentakelse av ett eller flere ord med ett eller noen få ord imellom. |
«Navnet er Bond. James Bond.» |
Epanalepsis (kjederim) |
Gjentakelse av et innledende ord i en setning eller leddsetning, for eksempel på slutten av samme setning. |
«Epanalepsis? Hva betyr Epanalepsis?» «Kongen er død; leve kongen!» |
Epimone |
En serie gjentakelser av en setning eller et spørsmål som et insisterende ettertrykk for å hamre inn et poeng. |
«Nei, har jeg sagt!» Utbrøt hun. Og deretter, med stigende heftighet: «Nei, nei, nei!» – Gunnar Staalesen; De døde har det godt,1996. |
Epifor |
Gjentakelse av et ord på slutten av hver setning eller verselinje. Det kan også være en gjentakelse av hele setninger eller setningsledd. |
«Så går vi rundt om en enebærbusk, enebærbusk, enebærbusk. Så går vi rundt om en enebærbusk, tidlig en mandag morgen» – kjent julesang. |
Hypofor |
En setning der man stiller et spørsmål, og deretter umiddelbart gir svaret. |
«Vi står i kø. Hvordan skal vi løse det? Jo, da må vi bygge ut.” – Anna Nævra, SV, møte i Stortinget 8.4.2021 |
Hyperbaton |
Ombytting av ord eller setningsledd for å fremheve eller understreke enkelte ord i setningen. |
«Her er den som frelste oss fra trollene i berget», sa [kongsdatteren] til kongen. «Ham vil jeg ha!» – De tre kongsdøtre i berget det blå, norsk folkeeventyr |
Hyperbel (hyperbol) |
En åpenbar overdrivelse, ofte med komisk effekt, som tar utgangspunkt i at mottakeren forstår at man mener noe annet enn det som ble sagt. |
«Jeg har spurt tusen ganger»; «Jeg har stått her og ventet i både vinter og vår» |
Jukstaposisjon (sidestilling) |
Når to elementer plasseres ved siden av hverandre i en setning for å fremheve kontrasten mellom de to. |
«Norge er midnattssol og mørketid. Det er både harde og milde vintre. Det er både varme og kalde somre.» – – H.M. Kongens tale under Kongeparets hagefest, 2016. |
Isokolon |
En setning som er sammensatt av to eller flere setninger med lignende struktur og lengde, som betyr det samme. |
«Han kom, han så, han vant.» – Julius Cæsar. «Maybe she’s born with it. Maybe it’s Maybelline» – Slagord |
Kiasme |
Gjentakelse av den grammatiske strukturen til en setning eller leddsetning, men i omvendt rekkefølge, slik at meningen endres. |
Sten kan ikke luftes, og luft kan ikke stenes» – André Bjerke: Vindpustet og stenen, i Et strå i vind, 1974. |
Metonymi |
Et utrykk erstatter et annet, der det er en underforstått assosiasjon. |
«Jeg tar en Sancerre», i betydningen at man bestiller et glass av Sancerre-vinen restauranten har på vinkartet, i stedet for at det henviser til regionen Sancerre i Frankrike. |
Metafor |
En billedlig sammenligning mellom to ulike ting, uten bruk av «som» eller «lik». Se også simile. |
«Vær nu min egen lille lerkefugl, som du pleier.» – Helmer i Et dukkehjem av Henrik Ibsen. |
Parallellisme (tankerim) |
Gjenta det samme (eller det motsatte) konseptet flere ganger med samme syntaktiske struktur for å fremheve en parallell posisjon mellom begrepene. |
Ikke gift deg med noen du kan leve med – gift deg med noen du ikke kan leve uten. |
Repetisjon |
Nøyaktig samme innhold gjentas. |
«For eg kan male. og Gude kan male. Og Tidemann kan male. Eg kan male. […] Og eg kan verkeleg male. Eg kan kanskje ikkje så mykje anna, men male, det kan eg. Eg kan male.» – Jon Fosse, Melancholia I, 1995 |
Rim |
Enderim; lydlig samsvar mellom siste ledd i en verselinje. Ofte brukt i markedsføring. |
«Jordan vet hvordan» – reklameslagord |
Simile |
Omtrent det samme som metafor, men der sammenligningen gjøres indirekte med «som» eller lignende. |
«Han knalla rundt som en strikkball.» – Tore Renberg; Mannen som elsket Yngve |
Synekdoke |
Når man erstatter en forestilling med en annen som er nært forbundet med den.. |
«Norge tapte kampen» «Skolen serverer varm lunsj» |
Semantix' flerspråklige copywriting-tjenester
Det tar tid å skrive virkelig gode tekster – og det er lett å gjøre feil som kan bli kostbare. Hvis teksten i tillegg skal oversettes til et annet språk, blir saken enda mer komplisert.
Litterære virkemidler kan brukes effektivt i alle språk, men som regel kan man ikke oversette dem direkte eller bytte ut ett ord med et annet. En oversetter som arbeider på sitt eget morsmål, kan bruke virkemidlene fra kilden i oversettelsen, men må trolig endre på ord og strukturer for å oppnå den tiltenkte virkningen. Dårlig eller direkte oversatte litterære virkemidler har ofte ingen mening overhodet, og kan gi et svært dårlig og uprofesjonelt inntrykk.
Våre flerspråklige tekstforfattere sørger for at du oppnår best mulig resultat med markedsføringstekster og andre tekster. Vi har tilgang til tusenvis av oversettere som til sammen behersker over 200 språk, og kan koble deg sammen med en oversetter som ikke bare kjenner målspråket flytende, men også kjenner bransjen din.
Vil du vite hvordan våre flerspråklige copywriting-tjenester kan styrke virksomheten din, eller trenger du råd om hvilke språktjenester som passer dine behov? Ta kontakt med oss!
